Jordskip

• EN
• AR
• BG
• BN
• CS
• DE
• EL
• EO
• ES
• FR
• HE
• HI
• HR
• HU
• IT
• JA
• LT
• NL
• NO
• PA
• PL
• PT
• RO
• RU
• SV
• TH
• TR
• UK
• VI
• ZH-HANS
• Article Title: Earthship/no

Main > Housing and construction

---

Et Jordskip er en type hjem som tar vare på sine egne behov når det gjelder energi, vann, avfallshåndtering og noen ganger til og med matproduksjon. Det oppnår et høyt nivå av energieffektivitet ved å bruke varmen fra solen så mye som mulig, og har kraftig isolasjon. Ideen er å ha et hjem uten rør eller kabler inn og ut av det: ingen elektriske ledninger, kloakkrør, eller vannledninger.

Jordskip er ment å bygges av folk som ikke er opplærte byggearbeidere.

Introduksjon

De originale Jordskipene er bygd av jord pakket tett inn i gamle blikkbokser eller bildekk. Dette betyr at mesteparten av byggematerialet er jord funnet på stedet og resten av det er resirkulert. Disse materialene er billige eller gratis, og kan bli brukt med veldig lite energiforbruk eller miljømessig påvirkning.

Jordskip er et påfunn av Mike Reynolds og er designet og markedsført av Earthship Biotecture fra Taos, New Mexico.

Mange andre selvforsynte, hjem utenfor strømnettet som er Jordskip per definisjon er gjennomførbare. Et tradisjonelt eksempel er Mandan-jordhuset bygd av nordamerikanske indianere. Et moderne eksempel kan være et containerhjem. Dette er et glimrende eksempel fordi det å bruke gamle fraktcontainere skriver av fra ideen om resirkulering på en enorm måte. Et Jordskip fra en container resirkulerer mange tonn stål med veldig lite energiinput. [2]

Struktur

Dekk tettpakket med jord

Jordskip er vanligvis lagd av resirkulerte gummidekk med jord pakket inn i dem. Enhver kompakt masse, som betong, leire eller stein kan imidlertid brukes. Dekk tettpakket med jord har følgende fordeler -

1. Til forskjell fra materialer som betong, kan det brukes av hvem som helst. Ikke noe spesialutstyr kreves for å lage dem eller bruke dem. Skrapdekk er overalt rundt i verden og er enkelt å komme over; det er et anslag på 2 milliarder dekk i hele USA. I 1996, ble 253 millioner skrapdekk generert hvert år i USA, der 70% ble tilbakekalt av skrapdekkmarkedet (hvilket etterlater kanskje 75 millioner skrapdekk tilgjengelig til gjenbruk som hele dekk). Metoden skrapdekk blir konvertert til brukbare "murstein" er enkel og billig: jord pakkes inn i ved å bruke slegge.
2. De har stor bærekapasitet. Gummidekkvegger har imidlertid en tendens til å mangle strukturell stivhet og kan kreve vertikale avstivningsribber.
3. Fordi dekkene er fulle av jord, brenner det ikke når de blir utsatt for brann. I 1996, etter at en brann feiet gjennom mange konvensjonelle hjem i New Mexico, ble det i ettertid oppdaget et Jordskip som var relativt uskadet. Kun den sydvendte veggen og taket hadde brent bort, sammenlignet med den totale ødeleggelsen av de konvensjonelle hjemmene.

Et helt tettpakket dekk er omtrent 80 cm bredt. Dette er stort nok for å overgå konvensjonelle krav for strukturell vektdistribusjon til jorden. Veggene til et Jordskip er mye tykkere enn et konvensjonelt hjem, noe som gir en sterkere bygning med bedre isolering av lyd og varme.

Arbeid

De tettpakkede dekkene til et Jordskip er vanligvis satt sammen av lag på to personer som jobber som del av ett større konstruksjonslag. En person spar jorden fra byggeplassen inn i dekkene. Den andre står på dkket og bruker slegge for å pakke jorden inni. Den andre personen beveger seg i sirkel rundt dekket for å holde jorden jevn og for å unngå å deformere dekket. Dette er en veldig intensiv arbeidsprosess. 'The Earthship Manual: Vol. 1' sier at to personer som jobber sammen i en time kan lage fire jordpakkede dekk. Det tar rundt tusen dekk for å bygge et hus ([3]), så dermed 500 arbeidstimer per hus. Rundt 40% av kostnaden til et ferdig Jordskip er assosiert med arbeid [4]

De tettpakkede dekkene blir laget på plassen fordi, når de er laget skikkelig, veier de opptil 140 kilo og kan være veldig vanskelig å flytte.

Interne vegger

Interne, ikke-bærende vegger er ofte lagd som en bikakestruktur av resirkulerte hermetikkbokser festet sammen av betong og blir kalt blikkboksvegger. Disse veggene er ofte tykt pusset med stukkatur.

Strukturell form

Jordskip er basert rundt en eller flere U-formede moduler. Hver av disse har en vegg av tettpakkede dekk flere fot tykt og et gulv som er under bakkenivå. Ved å være delvis nedsenket tillater det huset å utnytte fordelen med termiske lagringsegenskapene til jorden. Dette kan imidlertid forårsake problemer med at vann eller radongass lekker opp fra jorden.

Tak

Taket til et Jordskip er tungt isolert – ofte med jord eller leire – for økt energieffektivitet.

Vann

Høsting av regnvann

Vann brukt i et Jordskip er {{LinkLang|Harvested Rainwater|høstet fra regn]], snø eller kondens. Etter hvert som vannet samler seg på taket, blir det ledet gjennom en slamfangende enhet og inn i en brønn. Brønnene er plassert slik at de gravitasjons forer en VOM (VannOrganiseringsModul), som filtrerer ut bakterier og forurensninger, og gjør at vannet kan drikkes. VOM består av filtere og en DC-pumpe som er skrudd inn i et panel. Vannet blir deretter presset inn i en konvensjonell trykktant for å skape vanlig vanntrykk for husholdninger. Vann samlet på denne måten blir brukt til alle husholdningsaktiviterer bortsett fra nedspyling i toaletter på den konvensjonelle måten. Heller enn det, har vannet som brukes for å spyle ned i toalettet blitt brukt minst en gang allerede: ofte er det filtrert spillvann fra vasker og dusjer, og beskrevet som "Gråvann".

Gråvann

Gråvann er vann som har blitt brukt og som ikke er egnet for drikking, men som fortsatt kan brukes til ting som vasking. Før gråvannet blir gjenbrukt i et Jordskip, blir det ledet gjennom et fett- og partikkelfilter og inn i et 75-150cm dyp gummikledd {{LinkLang|Living Machines|levende maskin]], som er et biologisk vannfilter. Dette filteret kan inkludere planter som produserer mat mens det filtrerer vannet med røttene sine. Vannoksygenering, filtrering, transpirasjon, og bakterieoppstandelse skjer i cellen og hjelper å rense vannet (Reynolds 2000). Inni den botaniske cellen, blir filtrering oppnåd ved at vannet passerer gjennom en blanding av grus og planterøtter. Plantene tilfører oksygen til vannet og fjerner nitrogen. Vannet som tas opp gjennom plantene og siver gjennom toppen hjelper med å holde luften fuktig. I cellen vil bakterier vokse naturlig og hjelpe med å rense vannet.

Vann fra den lave enden av den botaniske cellen blir dermed ledet gjennom et torvmosefilter og samlet i et reservat eller en brønn. Dette gjenvunnede vannet passerer dermed enda en gang gjennom et gråvannsbord og brukt til å spyle ned i toaletter.

Ofte er gråvannet som dannes i jordskip ikke forurenset nok til å rettferdiggjøre behandling ("forurensningen er som regel bare såpe, som ofte ikke er miljømessig skadelig). I jordskip blir plantene plassert ved utløpene praktisert for å gjenvinne vannet og de tapte næringsstoffene (fra såpene, osv.)... Vanligvis blir en enkel plante plassert rett foran røret, men av og til brukes det også miniavløpsfelt. Røret er stort nok (5,08 cm) solik at dannelsen av undergrunnsgass (fra gråvannet) blir unngått. Dette blir gjort med kjøkken- og badvasker, og til og med dusjer, vaskemaskiner, og oppvaskemaskiner. Plantene plasseres som regel innendørs med vasken og utendørs med oppvask/vaskemaskiner og dusjer (for å unngå "flom" innendørs) Med det sistnevne blir det også plassert større avløpsfelt istedenfor en enkel plante.

Svartvann

Svartvann, vann som har blitt brukt i et toalett, ble vanligvis ikke dannet i mange av de tidligste jordskipene ettersom bruken av spylbare toaletter ble frarådet. Istedenfor ble {{LangLink|Composting Toilet|komposterende toaletter]] anbefalt, som ikke brukte vann i det hele tatt. Men med det nye behandlingssystemet for gråvann (brukt i Nautilus, Helios, ...) skapt av Michael Reynolds, har nå spylbare toaletter fått en plass i jordskipet og det generelle vannsystemet har blitt redesignet i henhold til det nye "6-trinnsprosessen".

Når spyletoaletter blir brukt, blir ikke svartvann gjenbrukt inne i Jordskipet. Istedet blir det sent til en solutvidet septikktank med lekkefelt og planterceller (helheten blir ofte referert til som “inkubatoren”). Den solutvidede septikktanken er en vanlig septikktank som blir varmet av solen og glassert med et vindu mot ekvator. Inkubatoren lagrer solens varme i betongmassen, og er isolert, for å hjelpe den anaerobe prosessen. Vann fra inkubatoren er ledet ut til et utenforliggende lekkefelt og dermed til landskapspleiende "planterceller" (områder omringet av betong der planter er plassert). Cellene ligner botaniske celler brukt i gråvannbehandling og er vanligvis plassert rett under vinduene til et jordskip.

I tilfeller der det ikke er mulig å bruke spyletoaletter operert på vann, anbefales nå tørre soltoaletter, istedenfor vanlige komposttoaletter. Hvis dette er tilfelle, vil det selvfølgelig ikke dannes noe svartvann, og dermed er ikke bruken av inkubatorer (vanligvis) nødvendig. Isteden brukes vanlige "plantere" (planter brukt for å suge opp vann/næringsstoff). Når man bruker vanlige plantere i tillegg, kan ikke kjemiske såper eller vaskemidler brukes.

Området der VOM (vannorganiseringsmodulen), pumpepanel for gråvann, trykktank, (første sett med) batterier, og KOM (kraftorganiserende modul) er lagret i er et lite rom referert til som "systempakke".

Elektrisitet

Jordskip er designet til å samle og lagre energien sin fra flere kilder. Majoriteten av elektrisk energi er høstet fra solen og vinden. Solcellepanel og vindturbiner plassert på eller nær Jordskipet genererer likestrøm som deretter blir lagret i flere typer dypsyklusbatterier. Rommet der batteriene holdes er vanligvis et spesialbygd rin plassert på taket. Ytterligere energi, hvis det trengs, kan fås fra bensindrevne generatorer eller ved å integreres i strømnettet.

I et Jordskip blir en Kraftorganiseringsmodul brukt for å ta lagret energi fra batterier gjøre det om til vekselstrøm. Kraftorganiseringsmodulen er et prefabrikert system levert av Earthship Biotecture som henges på en innvendig vegg av Jordskipet og koblet på vanlig måte. Det inkluderer det nødvendige utstyret som overbelastningsbrytere og voltkonverter. Energien som går gjennom Kraftorganiseringsmodulen kan bli brukt til å drive et hvilket som helst husholdningsapparat inkludert vaskemaskin, datamaskin, kjøkkenredskaper, printere, støvsugere, osv. Generelt blir ikke noe av den elektriske energien i et Jordskip brukt til oppvarming eller nedkjøling.

Klima

Jordskipet tar sikte på å vedlikeholde en komfortabel temperatur, dvs. uten å være avhengig av systemer som krever energi. Det gjør dette ved å maksimere effekten av termiskmasse og soloppvarming og ved å bruke byggematerialer som er tungt isolerte.

Vinduer på solvendte vegger gir tilgang til lys og varme. Bygningene er ofte hestesko-formede for å maksimere naturlig lys og solinntak i løpet av vintermånedene. Den tykke, tette indre veggen gir termisk masse som naturlig regulerer den interiøre temperaturen i løpet av både kalde og varme utsidetemperaturer.

Hovedsaklig prøver Jordskipet å benytte seg av egenskapene til termisk masse og passiv soloppvarming og kjøling. Eksempler er store frontvinduer med integrerte persienner, trombevegger og andre teknologier som takvinduer og solsporere (som også genererer elektrisitet).

Bæreveggen til et Jordskip gir en tett termisk masse som vil ta til seg varme i løpet av dagen og stråle varme i løpet av natten, noe som holder det interiøre klimaet relativt komfortabelt hele dagen.

I tillegg til høy termisk masse, kan noen Jordskip være jordskjermet. Fordelene med jordskjerming er todelt, fordi det tilfører til den termiske massen og, hvis Jordskipet er begravd dypt nok, tillater det strukturen å benytte seg av Jordens stabile temperatur.

Jordskipet er formet på en sånn måte at solen bidrar med varme, ventilasjon, og belysning. For å benytte seg av solen er et Jordskip plassert slik at dets viktigste vegg, som ikke er strukturell og lagd for det meste av glassplater, er rettet direkte mot ekvator. Denne posisjoneringen tillater optimal soleksponering.

For å tillate solen å varme Jordskipets masse, er den solorienterte veggen vinklet slik at den er vinkelrett til lyset fra vintersolen. Dette gir maksimal eksponering i vinteren, når varme er ønsket, og mindre eksponering om sommeren, når varmen gjerne vil unngås. Noen Jordskip, spesielt de som er bygd i kaldere klimaer, bruker isolerte persienner på den solorienterte veggen for å reduserer varmetap i løpet av natten (Reynolds 2000).

Naturlig ventilasjon

Jordskipet bruker vanligvis sitt egne naturlige ventilasjonssystem. Det består av at kald(ere) luft kommer inn fra et frontvindu, spesielt lagd for dette og flyter ut gjennom (et av) takvinduene som er plassert på jordskipet. Etter hvert som varm luft stiger, vedlikeholder systemet seg selv og fortsetter å suge inn (og ut), luft.

Oppvarmingsproblemer

Flaskevegger brukes i jordskip. Jordskip er avhengig av en balanse mellom solvarmeinntak og evnen til dekkveggene og bakkejorden for å lagre varme. Designen har som hensikt å kreve lite hvis noe ytterligere varme. Noen jordskip har lidd av overoppvarming og noen av overavkjøling.

Noen jordskip ser ut til å ha alvorlige problemer med varmetap. I disse tilfellene virker det som om varme lekker ned i bakken hele tiden i løpet av oppvarmingssesongen og mistes. Denne situasjonen kan ha oppstått fra den feilaktige troen at bakkekoblede strukturer (å bygge med termisk kontakt til bakken) ikke krever isolering. Situasjonen kan også være på grunn av store klimaforskjeller mellom solfylte, tørre, og varme Sørvest (i USA) der jordskip først ble bygd og det mer overskyede, kalde, og våte klimaet der noen nå blir bygd. Malcolm Wells, en arkitekt og autoritet på jordskjermet design, foreslår R-verdi 10 isolering mellom dyp jord og oppvarmede rom. Wells isoleringsanbefaliner øker ettersom dybden av jorden minker.

I veldig begrensede og spesifikke situasjoner, uvanlige i oppvarmingssesongen, kan termisk masse marginalt øke den tilsynelatende R-verdien til en bygningssammensetning av en slik vegg. Generelt sett er termisk masse og R-verdi distinkte termodynamiske egenskaper og burde ikke sammenlignes. Termisk ytelsesproblemer tilsynelatende sett i noen jordskipdesign kan ha oppstått på grunn av at termisk masse har feilaktig blitt sammenlignet med R-verdi. R-verdien av jord er omtrent 1 per fot.

Den liggende glasseringen kan være hard å holde vanntett og i varme klimaer tillater overflødig solinntak på sommeren. I kaldere klimaer vil selve glasseringen, som har langt dårligere isoleringsegenskaper enn noen annen komponent, selvfølgelig være den største kanalen for varmetap om vinteren. Nye design etterspør vertikale vinduer med et overheng.

Uisolert bakkekoblet termisk masse presenterer et større potensiale for varmetap, spesielt i klimaer med en varmesesong. Dette varierer til en viss grad med jordtype og fuktighetsinnhold.

History

Jordskipets historie ble omtalt i dokumentaren "Garbage Warrior" fra 2007:

Jordskipet begynte å ta form på 1970-tallet. Design var i første omgang veldig eksperimentell, men har blitt forbedret over tiden.

I dag er Jordskip brukt i nesten hver eneste stat i USA, og i mange land i Europa. I 2000 grunnla Mike Reynolds og Daren Howarth Earthship Biotecture Europe for å utforske og utvikle konseptet med Jordskip i Europa. I juli 2006 ble det utpekt to nye direktører til Earthship Biotecture Europe - Kevan Trott og Kirsten Jacobsen.

Earthship Biotecture har nå gjort ferdig planene for å bygge 16 Jordskiphjem i Brighton.

Earthship Biotecture tar sikte på å bygge Jordskip for å huse 32 mennesker som ble hjemløse etter jordskjelvet i Haiti [5].

Ytterligere lesestoff

• Schirber, Michael. "Making Earthships Mainstream" på Going Green at msnbc.com, November 12, 2007.
• Earthship Florida Prosjekt

---

En byggeguide er tilgjengelig på The Pirate Bay:

• Volum 1. Denne forteller deg hvordan du lager dekkene tettpakket med jord og hvordan du bygger vegger av dem.
• Volum 2. Solenergi, vannsystemer, gråvann, vannoppvarmingssystem, belysning, peiser, trapper, dører, skap, bad, dusjer, kuppler & velv.
• Volum 3. Dette ble skrevet 3 år etter Volum 1 og viser forbedrede byggemetoder enn det beskrevet da. Forteller også om toaletter, kjøleskap og forbedrede vann- og ventilasjonssystemer.
• Hewitt, M. and Telfer, K. (2007). Earthships: building a zero carbon future for homes. ISBN 9781860819728
• Klippel, James H. http://www.garrellassociates.com/EcoDesign.html, grønn side
• Reynolds, Mike. (2000). Comfort In Any Climate, Taos: Solar Survival P. ISBN 0962676748